En vellykket Arendalsuka 2026
Da var Arendalsuka over for denne gang – med en travel uke for ITS Norway og mange av medlemmene våre. Vi har møtt politikere, næringsliv, myndigheter og fagmiljøer, arrangert egne sesjoner og deltatt i flere samtaler om utviklingen av norsk transport og mobilitet. Arendalsuka er først og fremst en anledning til å møtes, utfordre hverandre og få nye perspektiver med videre i arbeidet.
Her følger en oppsummering av de viktigste diskusjonene og budskapene fra sesjonene vi arrangerte og deltok i gjennom uka.
Nasjonal sjøtransportplan – fra nedprioritering til styrking av sjøveien
I denne sesjonen tok vi utgangspunkt i to pågående politiske prosesser: arbeidet med neste Nasjonal transportplan og regjeringens nye maritime strategi. Fokuset var på hva som konkret må til for at sjøveien skal bli en mer konkurransedyktig og robust del av det samlede transportsystemet.
Mary-Ann Mostraum, reder i Roslagen Shipping og nestleder i Kystrederiene, pekte på at vareeieren vurderer hele logistikkjeden. Dårlig tilknytning til havn, tidkrevende omlasting, avgifter og kompliserte prosesser kan gjøre veitransport til det enklere alternativet. Hun etterlyste derfor en mer helhetlig transportpolitikk:
– Hvis myndighetene skal ta én beslutning nå, mener jeg at de må føre en helhetlig transportpolitikk som gir likeverdige, konkurransedyktige vilkår mellom transportformene.
Isabelle-Louise «Bella» Aabel fra Kristiansand Havn løftet særlig frem fragmenteringen i havnesektoren og mellom forvaltningsnivåene. Havnene har ulike eierskaps- og organisasjonsformer, samtidig som viktige forbindelser til vei, sjø og beredskap styres på andre nivåer. Hun trakk også frem tettere samarbeid mellom havner i godskorridorer, bedre deling av data og felles systemer som viktige deler av løsningen.
Om den kommende maritime strategien var budskapet tydelig: – Hvis det ikke resulterer i tydelige, gode handlingsplaner som adresserer hvor ansvaret skal ligge, går vi faktisk ikke mot en infrastrukturutvikling, men mot en infrastrukturavvikling.
Politikerpanelet var i stor grad enige om behovet for å styrke sjøtransporten, men hadde ulike innganger til hvordan.
Marius Arion Nilsen (FrP) etterlyste mindre byråkrati og særregulering, og mente Norge må tørre å peke ut og prioritere enkelte havner som strategiske knutepunkter. Han løftet også havnenes betydning for beredskap, redundans og mottak av allierte styrker.
Tom Einar Karlsen (Ap) var mer skeptisk til å gjeninnføre et prosentmål for godsoverføring fra vei til sjø i NTP. Han mente det er viktigere å se hele transportkorridorene i sammenheng, og brukte blant annet Nord-Norge som eksempel på hvordan sjøtransport kan møte barrierer i havnetilknytning, energiinfrastruktur og ansvarsdeling mellom stat, fylke og kommune.
Anne Kristine Linnestad (H) mente havnene har vært «stemoderlig behandlet», og etterlyste mindre fragmentering og en tydeligere plass for sjøtransport i den samlede samferdselspolitikken. Samtidig understreket hun at NTP må innebære reelle prioriteringer og større forutsigbarhet – ikke løfter om at alt kan gjennomføres.
En viktig konklusjon fra samtalen var dermed at sjøveien ikke kan utvikles isolert. Godskorridorer, havner, vei og bane må ses i sammenheng, samtidig som teknologi, standardisering og datadeling må gjøre transportkjeden enklere og mer effektiv.
NTP og den maritime strategien kan spille ulike roller, men må trekke i samme retning dersom ambisjonene skal bli til gjennomføring.
Selvkjøring – Bedre mobilitet eller flere biler i gatene?
Her så vi på hvordan Norge kan gå fra mange år med pilotering til skalering og ordinær drift. Et gjennomgående budskap var at teknologien ikke er målet i seg selv. Selvkjøring må brukes til å gi bedre mobilitet, høyere trafikksikkerhet og et mer effektivt transportsystem – uten at resultatet blir flere biler og mer trafikk.
Vibeke Harlem i Ruter understreket behovet for å se nye tjenester som del av et samlet mobilitetssystem: – Vi må se mobilitetsbildet innunder en helhet. Selvkjørende bestillingstjenester kan utfylle kollektivtransporten, både i byene og i distriktene, men det krever samarbeid mellom myndigheter, kollektivselskaper og kommersielle aktører.
Audun Wickstrand Iversen i DNB mente selvkjøring fortsatt befinner seg i «dødens dal», der store investeringer må til før teknologien kan skaleres. En av barrierene, mener han, for å komme oss videre er at vi kun har en lov for utprøving av selvkjørende tjenester, og det gir regulatorisk usikkerhet for investorer: – Hvis den oppleves som usikker for investorer, så er den usikker.
Gry Horne Johansen i Statens vegvesen utfordret på sin side bildet av regelverket som en barriere: – Det er ingenting i den loven som sier at vi ikke kan skalere. Samtidig understreket hun at det kan bli nødvendig med regulatoriske grep for å styre innfasingen.
Politikerne ble samtidig utfordret på forutsigbarhet og gjennomføringskraft. De var enige om potensialet, men ikke helt enige om hva som kreves for å komme dit.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) mente dagens regelverk i hovedsak gir et godt grunnlag, og understreket statens rolle som tilrettelegger: – Det kan ikke være staten som går inn direkte i disse prosessene. Vi må være en tilrettelegger.
Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel i Akershus fylkeskommune, utfordret bildet av at veien videre er så enkel: – Jeg tror vi narrer oss litt selv og tenker at her er det på en måte ingen utfordringer.
Han pekte særlig på den politiske risikoen ved å investere betydelige offentlige midler før teknologien og forretningsmodellene er fullt modne. Samtidig mente han at nettopp denne risikoen må håndteres politisk: – Det er et lederansvar som politikere er nødt til å ta.
Ketil Solvik-Olsen, tidligere samferdselsminister (Frp), etterlyste en mer offensiv politisk rolle: – Det hjelper ikke om man står og heier hvis man ikke bruker makten man har til å faktisk være med og være en pådriver.
Deretter understreket han at dersom Norge fortsatt skal være med på å utvikle teknologien, og ikke bare ta den i bruk når den kommer, krever det både politisk vilje og investeringsvilje:
– Skal vi være brukere, eller skal vi være innovatører, produsenter og utviklere?
Fellesnevneren var likevel klar: Norge må videre fra pilotene, og selvkjøring må bli en del av et helhetlig mobilitetssystem.
God dialog med andre aktører
ITS Norway bidro også i flere sesjoner arrangert av andre.
I Uber og Geelmuyden Kieses «Hvordan ser fremtidens mobilitet ut i Norge?» tok daglig leder i ITS Norway, Hanne Breivik, opp et hovedpoeng fra vår egen selvkjøringssesjon. Nye tjenester må spille sammen med kollektivtransport og andre kapasitetssterke transportformer, ikke utvikles i hver sin silo. Hun pekte også på at teknologi kan utnytte eksisterende infrastruktur bedre, og utfordret NTP til å gi teknologi og nye mobilitetsløsninger en tydeligere plass ved siden av fysisk utbygging.
I Grønt Landtransportprograms «Er Norge klar for selvkjørende lastebiler?» presenterte Ragnhild Wahl erfaringer fra EU-prosjektet MODI. Hun viste at teknologien nå nærmer seg ordinær drift, men at skalering også krever harmonisert regelverk, digitalisert logistikk og forutsigbarhet for aktørene.
Hanne Breivik deltok også i to sesjoner om digitalisering, sikkerhet og beredskap.
I «Fra Hacking til Hormuz» handlet samtalen om hvordan grønn omstilling og økt digitalisering både kan redusere og skape nye sårbarheter. Problemstillingene rundt kinesiske busser fikk særlig oppmerksomhet, med spørsmål om avhengighet av teknologi fra land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.
I «Datadeling for sikkerhet» var hovedtemaet hvordan bedre samordning og deling av data kan styrke trafikksikkerhet, fremkommelighet og beredskap. Det finnes allerede gode eksempler, blant annet risikokurve-prosjektet til Statens vegvesen og Østfold fylkeskommune, men potensialet er fortsatt stort.
Felles for begge sesjonene var behovet for bedre koordinering på tvers av virksomheter, forvaltningsnivåer og sektorer – og en mer bevisst håndtering av både mulighetene og sårbarhetene som følger med digitaliseringen.
Dialogen stopper ikke her
Vi reiser hjem med mange gode innspill, tydelige politiske signaler og en god del å jobbe videre med – både inn mot kommende politiske prosesser og i samarbeidet med medlemmer og andre aktører i transportsektoren.
Takk til alle som deltok, arrangerte, diskuterte og tok en prat med oss i løpet av uka. Vi gleder oss allerede til å møtes igjen i Arendal neste år!