MODI-prosjektet avrundet i Antwerpen

Prosjektet har demonstrert automatisert tungtransport i reelle logistikkmiljøer og gitt et tydeligere bilde av hva som må på plass for å ta løsningene videre til ordinær drift.

MODI ble startet i 2022 og har samlet 36 partnere fra åtte europeiske land, koordinert av ITS Norway. Gjennom fem use cases langs korridoren fra Rotterdam til Oslo har prosjektet undersøkt hele systemet rundt automatisert godstransport: kjøretøy, terminaler, fysisk og digital infrastruktur, grensepasseringer, regelverk og forretningsmodeller.

Gjennom konferansedagen ble resultatene diskutert fra både forskningens, industriens og myndighetenes perspektiv. Behovet er tydelig: Logistikknæringen må håndtere mangel på sjåfører, sikre transportkapasitet og møte krav til effektivitet og bærekraft. Automatisering kan bidra, men må utvikles med utgangspunkt i transportoppgavene som skal løses.

Nøkkelresultater

MODI har demonstrert automatiserte kjøretøy og funksjoner på offentlig vei, i havner og terminaler og ved grensepassering mellom Sverige og Norge. Prosjektet har også prøvd ut automatisert lasting og lossing, lading og adgangskontroll – oppgaver som er avgjørende for at kjøretøyene skal fungere i en sammenhengende logistikkjede.

Et viktig resultat er arbeidet med å teste og dokumentere sikkerheten før demonstrasjonene. Ved å gjenskape deler av virkelige driftsmiljøer både digitalt og på testbane kunne partnerne undersøke krevende situasjoner under kontrollerte forhold. Dette ga grunnlag for testtillatelser og erfaringer som kan brukes i videre utprøving.

Prosjektet har utviklet grensesnitt for koordinering av kjøretøy og kartlagt behovene for fysisk og digital infrastruktur langs korridoren. Funnene peker mot at de første automatiserte transportene i stor grad kan bruke eksisterende veier, med målrettede forbedringer. Pålitelig kommunikasjon, presis posisjonering og digitale kart er sentrale forutsetninger. Ved grensen mellom Sverige og Norge bidro samarbeidet med telekomaktører til å løse et konkret problem med brudd i mobilforbindelsen.

Analysene av forretningsmodeller viser hvordan bedre utnyttelse av kjøretøy og personell, mindre venting og mer forutsigbare operasjoner kan gjøre automatiseringen lønnsom. Konsekvensanalysen peker samtidig på bedre arbeidssikkerhet som en av de tydeligste tidlige gevinstene, særlig når mennesker slipper å oppholde seg nær trucker og annet lasteutstyr. Miljøgevinstene avhenger av både kjøremønster, energibruk og hvordan transporten organiseres.

Erfaringene er samlet i en «Book of Recommendations» med 90 anbefalinger til blant andre myndigheter, infrastruktureiere og industri. I ettermiddagens diskusjoner understreket terminal- og logistikkaktørene verdien av å bygge videre på dette arbeidet: Testmetoder, sikkerhetsvurderinger og driftsprosedyrer må kunne gjenbrukes og tilpasses nye operasjoner, slik at neste prosjekt slipper å begynne på nytt.

Fem lærdommer fra prosjektet

Prosjektets erfaringer ble oppsummert i fem lærdommer. Innleggene og diskusjonene gjennom dagen viste hvordan disse henger sammen i praksis.

1. Automatisert tungtransport fungerer innenfor definerte rammer.
MODI har vist at automatisering på nivå 4 kan fungere i reelle logistikkmiljøer, innenfor bestemte driftsforhold. Spørsmålet er hvilke oppgaver kjøretøyene kan håndtere, og under hvilke betingelser. Overgangen fra noen få demonstrasjonskjøretøy til større flåter stiller nye krav til sikkerhet, pålitelighet og håndtering av uventede situasjoner. Videre teknologiutvikling og erfaring fra lengre perioder i drift blir derfor viktig.

2. Samspillet rundt kjøretøyet er en hovedutfordring.
Sjåføren gjør langt mer enn å kjøre. Dokumenter, last, adgang til terminaler og avvik må fortsatt håndteres når kjøringen automatiseres. Logistikk- og havneaktørene understreket behovet for at informasjon og ansvar følger transporten hele veien. Et kjøretøy som kommer frem til terminalen, skaper begrenset verdi dersom resten av operasjonen stopper ved porten.

3. Hele systemet må være klart.
Kjøretøy, infrastruktur, regelverk, organisasjoner og mennesker må fungere sammen. Vei- og kartmyndighetene løftet frem sin rolle som leverandører av pålitelige data som maskiner kan forstå, blant annet om veinett, trafikkregler og veiarbeid. Samtidig må ansvarsdelingen mellom offentlige og private aktører avklares. Kompetanse og opplæring blir også viktig når ansatte skal overvåke systemene og gripe inn ved behov.

4. Lønnsomheten kommer fra bedre logistikk.
Automatiseringen må gi kundene mer pålitelige, effektive og konkurransedyktige transporttjenester. Dette ble tydelig i diskusjonene med logistikk- og havneaktørene: Kundene er opptatt av kapasitet, leveringstid og kvalitet, mens automatisering er ett av virkemidlene. Gevinstene avhenger derfor av hvordan hele operasjonen innrettes, og hvordan investeringer, kostnader og ansvar fordeles mellom aktørene.

5. Start der automatiseringen gir verdi, og planlegg for samhandling fra første dag.
Forutsigbare og gjentakende transporter mellom lagre, terminaler og logistikkhubber peker seg ut som gode utgangspunkt. Men løsningene må kunne fungere på tvers av leverandører, anlegg og landegrenser. Felles standarder og mer harmoniserte tillatelsesprosesser blir avgjørende for å skalere.

I panelsamtalene om europeiske testområder og storskala demonstrasjoner var budskapet å bruke erfaringene fra MODI til å komme videre mot varige transporttjenester. Det krever tett samarbeid mellom næringen og myndighetene, tydelige rammer for drift og investeringer som kan bære løsningene videre etter at prosjektfinansieringen tar slutt.

Fire år med europeisk laginnsats

For ITS Norway markerer avslutningen også slutten på fire år med et svært omfattende koordineringsarbeid. Ragnhild Wahl og Lone-Eirin Lervåg har ledet prosjektet fra ITS Norway og jobbet knallhardt med å holde sammen et stort europeisk konsortium, fem use cases og en lang rekke aktiviteter på tvers av land, organisasjoner og fagområder.

Vi er stolte av arbeidet de har lagt ned, og av innsatsen fra alle de norske og europeiske partnerne som har bidratt underveis. Å koordinere et Horizon Europe-flaggskip av denne størrelsen er ingen liten oppgave.

Gratulerer til Lone og Ragnhild – og resten av MODI-konsortiet – med å ha rodd fire år med utvikling, testing og europeisk samarbeid trygt i havn.

MODI går nå mot slutten, men arbeidet prosjektet har bidratt til er langt fra ferdig. Resultatene gir Europa et bedre bilde av hva som faktisk må på plass for å gå fra vellykkede demonstrasjoner til sikker, lønnsom og skalerbar automatisert logistikk.