Hva er egentlig ITS?
Intelligente transportsystem (ITS) er et samlebegrep for bruk av ny teknologi i transportsektoren for å gjøre transportsystemene sikrere, mer effektive og mer bærekraftig. ITS kan være mange ulike løsninger; fra sanntidsinformasjon for å gi trafikanter og transportoperatører mulighet for å ta sikrere og smartere beslutninger, til helautomatiserte transportløsninger hvor beslutningene tas for deg. ITS er viktig for utvikling av fremtidens smarte byer og samfunn som preges av god mobilitet og logistikk.
Trafikkovervåking og trafikkstyring
I vegsektoren begynte ITS på nittitallet som implementering av førerstøttesystemer som ABS-bremser, GPS-basert navigasjonshjelpemiddel og Advanced Driver Assistant Systems (ADAS) i biler, og som forbedret trafikkovervåking og trafikkstyring for vegadministrasjonene.
Det som nå kalles mainstream ITS, brukes nå av vegtrafikksentralene som styringsverktøy for veier, tunneler, broer og fjelloverganger i alle de nordiske landene. Selv om ITS Amerika ble etablert i 1991, utviklet ITS seg mange steder det første tiåret under andre begreper, og først på 2000-tallet ble ITS et vanlig begrep i store Europa.
Ikke bare vei – ITS er multimodalt
I jernbanesektoren begynte fjernstyring av tog allerede på førtitallet, og dagens system for automatisk togkontroll ble introdusert i Norge sent på syttitallet etter storulykken på/i Tretten. I dag representerer det nye signalsystemet for jernbanen ERTMS den største enkeltstående ITS-satsingen innen jernbanen, og omtales ofte som jernbanens digitale revolusjon.
Teknologien i den maritime sektor utviklet seg under andre navn og begreper helt frem til 2010 før begrepet ITS begynte å bli brukt. I Norge har det vi i dag kaller for Maritim ITS vært utviklet i minst 20 år og har resultert i utvikling av egne overvåkningssatellitter, meldingssystemer mellom skip og land, og lagt grunnlaget for de første automatisk skipsoperasjoner.
Luftfarten har alltid vært i en egen divisjon. Som for de maritime sektorer utvikler den seg under et internasjonalt regelverk og har i derfor vært sterk avhengig av utenlandske aktører. Ikke desto mindre, Norske luftfartsmiljøer har vært toneangivende på flere områder innenfor flysikkerhet. Selv om disse områdene kan regnes som ITS for luftfart, benyttes ikke begrepet i noen særlig grad i denne sektoren.
Et større helhetlig mobilitetstilbud
Mobilitetstjenester vil se samme utviklingslinje. Stadig flere transportleverandører (offentlig transport, taxier, utleie, sykler og mikromobilitet) vil integrere sine tjenester på en sømløs måte til fordel for den reisende. ITS-direktivet støtter også utviklingen av integrerte mobilitetstjenester / Mobility as a Service MaaS og flyten av transportdata vil dermed se en lignende grad av standardisering .
For tiden er kanskje de mest interessante og nye områdene for ITS utvikling i navene/knutepunkt i transportkjeden, terminaler, havner, stasjoner og holdeplasser. Det er et stadig økende fokus på å øke effektiviteten i disse nodene, og ITS-begrepet brukes stadig oftere om teknologi som utvikles for å understøtte dette.
Både for de forskjellige transportformene og knutepunkt er det to teknologiområder innenfor ITS: Mobilitet og C-ITS (kommunikasjon mellom kjøretøy og infrastruktur). Mens mobilitetsteknologi bidrar til forenkling av passasjer- og godstransport, representerer C-ITS neste generasjons trafikkovervåkning og styring.
Standardisering
Det er en økende interesse fra myndighetene for hvordan ITS kan bidra til en mer effektiv, sikker og klimavennlig transport av gods og mennesker. ITS Norway arbeider med å kartlegge verdiskapingen fra ITS-bransjen og er opptatt av at bransjen samordner teknologibruk på tvers av de enkelte transportformer og arbeider med at også NTP (Nasjonal Transportplan) er tydelig på at teknologi er viktig for utvikling av bransjen.
Innen ITS-standardisering er det de tre standardiseringsorganene CEN, ETSI og ISO som er spesielt relevant. Hvert standardiseringsorgan består av en rekke tekniske komiteer som utvikler standarder innen sine spesielle felt. Innen de tre nevnte organisasjoner er det de tekniske komiteene CEN TC 278, ETSI TC ITS og ISO TC 204 som er spesielt relevant for ITS. CEN og ETSI er europeiske standardiseringsorganisasjoner og som sådan spesielt interessante, siden EU har spesiell fokus på europeisk lovgiving og regulering. Det er blitt etablert en europeisk koordineringsgruppe (ITS Coordination Group, ITS-CG) mellom CEN og ETSI for å koordinere standardiseringen innen CEN og ETSI. På siden finner du et utvalg av relevante nettsteder som omhandler standardisering og ITS. Vedrørende spørsmål om standardisering innen dette fagområdet, kan vi i ITS Norway være behjelpelig med å bruke vårt nettverk til å formidle din forespørsel videre eller gi deg råd om hvem som kan hjelpe deg videre.
EU tilpasser for tiden ITS lovgivning for å effektivisere både mobilitet og automatisering av sektoren. Etter implementering av ITS-direktivet, vil alle systemer som være interoperable og fungere som «samarbeidende systemer». I fremtiden vil det samme settet med standarder brukes i biler, i veiutstyr, i veimeldingstjensten og på alles håndholdte enheter.
Data og tjenester vil flyte fritt og sikkert mellom alle mobilitets aktører. Loven vil bidra til raskere implementering av ITS og blir en del av norsk lov igjennom EØS-avtalen. ITS Norway følger godt med på denne regulatoriske utviklingen og jobber bla med deling av offentlige og private data – data skal frigis og være tilgjengelig i sanntid.
Her finner du nyttige dokumenter, rapporter og linker om ITS
Få informasjon om nettverket, arrangementer, bransjen og mer.