ITS-prisen 2024 tildeles to nysgjerrige og engasjerte ildsjeler

Tomas og Christian representerer på mange måter det virkelige «ITS-domenet», hvor den tradisjonelle trafikk-/transportingeniøren møter data-/IT-ingeniøren og fremmer det digitale transportsystemet. De tildeles prisen for deres innsats innen initiering, utvikling, pilotering og implementering av ITS-løsninger over nesten to tiår. Deres arbeid har bidratt til en betydelig utvikling av skjæringspunktet mellom transport, trafikkteknikk og digitale løsninger.

Levin og Skjetne har utvist stor faglig tyngde, innovasjonskraft og evne til samarbeid mellom forskning/akademia, myndigheter og næringsliv – både nasjonalt og internasjonalt. Samhandling mellom aktørene i dette triangelet har bidratt sterkt til at prisvinnerne har lykkes med en radikal utvikling og implementering av digitale transportløsninger, ITS-systemer og nye tjenester.

Blant deres viktigste bidrag er initiativet til den årlige internasjonale Jammetesten på Andøya, en unik arena hvor sivile og militære aktører fra hele verden tester ITS-systemer for å styrke samfunnets kritiske infrastruktur mot digitale trusler som jamming og spoofing. Prisvinnerne er i tillegg gode formidlere og de har hver for seg og alene gjort ITS og eget fagfelt kjent og respektert både i Norge og internasjonalt.

---

Fortell litt om dere selv – hvem er dere og på hvordan måte jobber dere med ITS i hverdagen?

Tomas Levin, 49 år, utdannet sivilinginør i samferdselsteknikk ved NTNU og har en doktorgrad innen modellering av miljø og klimautslipp fra godstransport. Startet i Statens vegvesen i 2014.

Christian Berg Skjetne, 39 år, utdannet master i informatikk ved NTNU med spesialisering innen maskinlæring. Begynte å jobbe i Statens vegvesen i 2015.

Vi møttes første gang når vi begge jobbet på SINTEF i 2012 og ble senere kollegaer igjen når vi begynte i Statens vegvesen bare noen år senere. Der ble vi ansatt i ITS-seksjonen, og har jobbet tett sammen, stort sett på de samme prosjektene, siden den gang.

Hva betyr det for dere å vinne ITS-prisen 2024 og hvordan opplevde dere å få denne annerkjennelsen?

Å vinne ITS-prisen er en stor ære! Å få en slik oppmerksomhet fra sitt eget fagmiljø betyr ekstra mye, men vi føler ikke vi har vunnet denne prisen alene. Ingen av de prosjektene som trekkes frem hadde vært mulig uten den uvurderlige hjelpen og bidragene fra våre fantastiske kollegaer. Spesiell ære til våre kollegaer fra egen seksjon og etat, men også fra det rause og generøse ITS-miljøet i Norge generelt. Et miljø med tung faglig kompetanse, men også et miljø som løfter hverandre opp og bidrar når noen søker kunnskap. Det finnes mange gode ITS-miljøer ute i verden, men få av de kan konkurrere med Norge når det kommer til å samarbeide på tvers av disipliner og selskaper om å lage en bedre transporthverdag for folk flest.

Hva inspirerte dere til å begynne å jobbe med ITS, og hva motiverer dere til å fortsette?

Vi er begge teknologinerder og den utviklingen vi har sett innen transportsektoren de siste årene bør kunne glede enhver teknolog, og vi tror ikke denne utviklingen kommer til å bremse opp i de kommende årene – tvert om kommer vi til å se enda mer spennende ny teknologi. Transportsektoren er en vugge-til-grav sektor; du kan bli født i en ambulanse på E6, hyle i et barnesete hjem fra barnehagen, rulle rundt på sykkelhjul til og fra skolen, sitte på bussen, før historien gjentar seg og du er den som kjører bilen med ungen, før du til sist avslutter din samhandling med transportsektoren i en likbil på vei til din siste hvileplass. Transport er fundamentalt for det moderne samfunnet, det norske samfunnets sterkeste virkemiddel for å straffe er å frata borgerens mulighet til mobilitet (også kjent som fengsel). Hvis en er samfunns- og teknologiinteressert så finnes det få områder mer interessant enn transport. ITS gir den indre nørden en mulighet til å skinne og løse virkelige problem rundt oss alle – hvem vil ikke ha en slik jobb?

Når det kommer til motivasjon så er nok begge to skrudd sammen litt merkelig – jo mer komplekst, vanskelig og utfordrende noe er, desto mer gøy er det å prøve å finne en løsning.

Hvilke prosjekter, innovasjoner, teknologier eller løsninger jobber dere med nå for tiden?

Vi har mange aktiviteter på gang som vi jobber med for øyeblikket. Ett prosjekt som det jobbes mye med nå er arbeidet med å tilgjengeliggjøre C-ITS (Cooperative ITS)-data for Norge. Her jobbes det med å få produksjonssatt en løsning som kalles en «Interchange» som bilprodusenter og tjenesteleverandører kan bruke for å dele trafikkdata (for eksempel info om vegarbeid eller andre vegmeldinger) med biler. Det samme systemet vil også kunne ta imot data fra kjøretøy (om for eksempel hvor det er glatt vei eller om noen har kollidert) og dele den med våre vegtrafikksentraler. Denne måten å kunne kommunisere mer direkte med kjøretøy vil kunne lage en tryggere og mer forutsigbar reisehverdag for norske bilister, og samtidig bidra til at vi som myndigheter i større grad kan drive med mer aktiv og treffsikker trafikkstyring.

Et annet viktig prosjekt er Jammertest, et prosjekt Statens vegvesen har tatt initiativ til. Dette er et årlig arrangement som Statens vegvesen, sammen med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Forsvarets forskningsinstitutt, Norsk romsenter, Justervesenet og Kartverket, avholder på Andøya i Nordland. På dette arrangementet kan deltagere fra hele verden komme å få sitt GPS-utstyr utsatt for angrep i håp om at de kan lage utstyr som er mer motstandsdyktig mot denne typen forstyrrelser. På sikt vil dette gi mer robust ITS-teknologi og økt trafikksikkerhet.

Sist vil vi nevne arbeidet som Tomas gjør med å veilede studenter med deres master- og doktorgradsavhandlinger. Ingenting er viktigere for transportsektoren enn de hodene som skal ta den inn i fremtiden. I tillegg, ingenting er mer gøy enn å bli faglig forbigått av kommende generasjoner.

Hvordan vil dere si transport- og mobilitetssektoren har endret seg i forhold til ITS de siste årene?

ITS skiller seg kanskje litt fra andre fagdisipliner innen transport, med tanke på at når en beveger seg fra ny teknologi til moden teknologi, blir det ofte lagt til som et verktøy som brukes av en annen del av transportdomenet. Bompenger begynte som en del av ITS-sfæren, nå er den en helt egen disiplin. En kan kanskje si at ITS ikke “eier” noen problemer, men kan bidra til å løse mange problemer som andre deler av transportdomenet sliter med.

Vi ser ikke på dette som et problem, men mer som et symbol på at en har lyktes og er så heldige at en får lov til å gå videre til nye problem og vri hodet til å tenke nytt igjen. Det gjør også at vi får æren av å jobbe tett på kollegaer fra vidt forskjellige deler av transportdomenet.

Hvordan tror dere ITS vil prege transport- og mobilitetsbransjen i årene fremover?

Den rivende utviklingen innen maskinlæring vil påvirke oss mer enn de fleste tror. Dette gjelder for områder som selvkjøring, avanserte førerstøttesystemer, eller de mer tradisjonelle veg- og transportfagene. Vår evne til å finne løsninger vil forbedres, men samtidig står vi i fare for å gjøre større feil enn vi noen gang har gjort. De fantastiske verktøyene innen maskinlæring er tveeggede sverd og må håndteres på en forsvarlig og kontrollert måte.

Det er kanskje lett å glemme at vi har vært gjennom en total revolusjon innen transport i Norge over de siste årene. Når Tomas studerte var eneste tilgjengelige elbil norske Think, i 2025 er godt over 90% av solgte biler elbiler. Fra null til full markedsdominans på 25 år er helt utrolig!

Med ny og mer avansert teknologi kommer også noen nye og uforutsette utfordringer som vi som samfunn og vegmyndighet må ta inn over oss. Når bilene blir mer lik rullende datamaskiner som alltid er oppkoblet må vi ta et nærmere blikk på cybersikkerheten til de nye bilene. Faren for at et kjøretøy på to tonn som ruller i 80 km i timen blir hacket har blitt en reell trussel vi må ta på alvor. ITS har blitt modent og vil nå måtte gjennomgå en endring fra å være en utfordrer til å være normalen. Da er nok det første som treffer oss cybersikkerhet-utfordringene som kan true nullvisjonen.

Hvilken rolle spiller samarbeid på tvers av aktører i deres arbeid med ITS, og hvordan kan vi styrke dette i fremtiden?

For ITS er samarbeid på tvers av fagdisipliner innen transport kritisk. Som tidligere nevnt så “eier” vi ingen problemer, så for å kunne hjelpe til med å lage et bedre transportsystem må vi snakke med andre deler av domenet og samfunnet som sitter nærmere problemene.

Et godt eksempel på verdien av godt samarbeid er det helt unike samarbeidet som ligger bak Jammertest. Jammertest er helt unikt nasjonalt og internasjonalt, det viser at det er mulig å jobbe innenfor rammene til sektorprinsippet, men samtidig levere hurtig og godt. Det som gjør det mulig, er faglig trygghet og respekt for hverandres fag. Vi har hatt flere utenlandske aktører komme til oss som arrangører og si at noe slik ville aldri kunne blitt gjennomført i deres land. Dette er selvfølgelig fordi vi har fantastiske dyktige og løsningsorienterte kollegaer i de forskjellige involverte etatene, men vi tror også det sier noe om norsk samarbeidskultur. Flate ledelsesstrukturer, tillatelse til å snakke og samarbeide “fagfolk-til-fagfolk», med et dryss av løsningsorientering, gjør slike samarbeider rett og slett enklere i Norge enn i mange andre land. Dette er en enorm konkurransefordel som vi vil oppfordre alle til å forsøke å benytte seg av. På Jammertest får deltagerne et krasjkurs i norsk samarbeidskultur ved at konkurrenter blir satt ved siden av hverandre, de spiser lunsj sammen, og løser problemer sammen. Resultatet er at alle får et bedre produkt. Selv om det kanskje gir litt bakoversveis for enkelte som ikke er vant til slikt, så viser de gode tilbakemeldingene tydelig at det ikke bare fungerer, men at deltagerne også elsker det!

Skal vi bli bedre på å samarbeide, så må vi gjøre det vi kan for å beholde tilliten til hverandre. Være enige om fakta og ha gode og opplysende diskusjoner om våre faglige uenigheter.

Gratulerer så mye til Tomas Levin og Christian Skjetne som vinnere av ITS-prisen 2024!