ITS Norway mener: Når transporten blir digital, må beredskapen følge etter

4 minutter
21. mai 2026

Digital sikkerhet for transport og mobilitet må inn i NTP, offentlige anskaffelser og nasjonale testarenaer, skriver daglig leder i ITS Norway Hanne Nettum Breivik i denne kronikken.

2026 er utpekt som totalberedskapsåret i Norge. Det innebærer en bred mobilisering på tvers av sektorer – fra forsvar og helse til energi og samferdsel. Men i transportsektoren er det én dimensjon som fortsatt får for lite oppmerksomhet: digital sikkerhet. 

Transportsektoren er ikke lenger bare veier, havner, skinner, tunneler og kjøretøy. Den er også dataflyt, skyløsninger, programvare, sensorer og digitale kommunikasjonskjeder. Når transporten digitaliseres, blir digital sikkerhet en del av samfunnsberedskapen. 

Moderne kjøretøy er i praksis rullende datasystemer, med kontinuerlig kommunikasjon mot skytjenester, produsenter og tredjepartsleverandører. Det gir store muligheter: mer effektiv trafikkstyring, bedre utnyttelse av infrastruktur, smartere logistikk og nye mobilitetstjenester. Men det skaper også nye sårbarheter. 

Det reiser et grunnleggende spørsmål: Hvem kontrollerer dataene, og hvor befinner de seg? 

Dette gjelder særlig der kritiske data, fjernstyringsfunksjoner eller programvareoppdateringer er avhengige av leverandørkjeder fra land vi ikke har et etablert sikkerhetspolitisk samarbeid med. Her handler det ikke bare om kommersielle vurderinger, men om nasjonal sikkerhet. Tilgang til kjøretøydata kan i verste fall gi innsikt i bevegelsesmønstre, kritisk infrastruktur og transportstrømmer – informasjon som kan misbrukes i en beredskapssituasjon. 

Dette er ikke et argument for å stoppe teknologiutviklingen. Tvert imot. Det er et argument for å ta styring over den. 

Gjennom arbeidet i TRASIFORA og med grensekryssende transport på E8 ser ITS Norway tydelig hvordan oppkoblede og digitale transportsystemer både kan styrke og utfordre beredskapen. Skal vi lykkes, må digitalisering av transportsektoren følges av en langt tydeligere strategi for digital robusthet. 

Det innebærer blant annet: 

  • kartlegging av digitale avhengigheter i kritiske transportfunksjoner  
  • tydeligere krav til datalagring, tilgangsstyring og programvareoppdateringer  
  • sikkerhetsvurdering av leverandørkjeder ved offentlige innkjøp  
  • test- og øvingsarenaer for digital robusthet i transportsektoren  
  • bedre samhandling mellom myndigheter, transportaktører, teknologileverandører og forskningsmiljøer

ITS Norway mener dette må følges opp gjennom konkrete grep. Digital sikkerhet og robusthet må bli et tydelig satsingsområde i neste Nasjonal transportplan – på linje med trafikksikkerhet, klima og fremkommelighet. 

Det må også få en tydeligere plass i offentlige anskaffelser. Når det offentlige kjøper inn kjøretøy, transportsystemer, digitale tjenester eller infrastruktur, må det stilles krav til datasikkerhet, leverandørkjeder og digital kontroll. Det holder ikke å vurdere pris, funksjonalitet og klimaeffekt alene hvis løsningene samtidig skaper nye sårbarheter. 

I tillegg må digital transportsikkerhet prioriteres i forsknings- og innovasjonsprogrammer. Vi trenger mer kunnskap om hvordan digitale transportsystemer fungerer under press: ved bortfall av kommunikasjon, ved cyberangrep, ved svikt i leverandørkjeder eller i situasjoner der flere kritiske systemer påvirkes samtidig. 

Arbeidet med E8-korridoren peker samtidig på behovet for praktiske testarenaer. Robust kommunikasjon, grensekryssende datadeling, digitale kjøretøyfunksjoner og beredskap kan ikke bare vurderes på papiret. Det må prøves ut i realistiske omgivelser, sammen med aktørene som faktisk skal bruke og drifte systemene. 

Totalberedskap handler i økende grad om evnen til å håndtere digitale trusler. Transportsektoren er en kritisk del av dette bildet. Uten transport stopper forsyningskjeder, beredskap, helseberedskap, næringsliv og hverdagsmobilitet. 

Derfor kan digital sikkerhet i transportsektoren ikke behandles som et tillegg til samferdselspolitikken. Det må inn i selve planleggingen av fremtidens transportsystem – i NTP, i offentlige anskaffelser, i forsknings- og innovasjonsprogrammer og i nasjonale testarenaer. 

Beredskap bygges ikke først når krisen oppstår. Den bygges gjennom kravene vi stiller, løsningene vi tester og valgene vi tar nå. 


Arbeidet med neste Nasjonal transportplan (NTP 2029–2040) er allerede i gang, og ITS Norway vil bidra tidlig med innspill fra medlemmene. Les mer her.

Neste artikkel
ITS Norway vil bidra aktivt til neste Nasjonal transportplan