Japan viser hvorfor automatisert transport må ha et tydelig formål

Hva må til for å gå fra teknologiutvikling og pilotprosjekter til automatisert transport som faktisk løser samfunnets behov? Det var et sentralt spørsmål da ITS Norway og Nordic+ samlet 17 representanter fra Norge og Finland til en studietur i Tokyo 21.–23. oktober.

Japan står overfor store utfordringer i transportsektoren. En aldrende befolkning, mangel på sjåfører og behovet for å opprettholde transporttilbud og effektive logistikkjeder gjør automatisering til mer enn bare et teknologisk utviklingsområde. Det handler også om hvordan samfunnet skal fungere i fremtiden.

For ITS Norway og Nordic+ var målet med studieturen å forstå hvordan japanske myndigheter, transportoperatører, forskningsmiljøer og teknologiselskaper håndterer disse utfordringene og hva vi kan lære av deres tilnærming.

Fra teknologi til samfunnsbehov

Et av de tydeligste inntrykkene fra Japan var hvordan behovet for automatisert transport ble forklart på et overordnet nivå.

Automatisering handler ikke bare om å utvikle kjøretøy som kan kjøre uten sjåfør. Det handler om å opprettholde mobilitet, sikre varetransport, håndtere mangel på arbeidskraft og utvikle mer robuste og effektive transportsystemer.

Dette perspektivet er særlig relevant for arbeidet i ITS Norways autonomiforum, AUFORA, hvor vi har diskutert behovet for tydeligere mål og en felles forståelse av hva automatisert transport faktisk skal bidra med.

– Det som gjorde størst inntrykk på meg var hvor tydelig formålet med automatiseringen ble kommunisert. Vi snakker ofte om teknologi, regulering og piloter, men vi må også kunne forklare hvilke problemer vi skal løse og hvilken verdi automatiseringen skal skape for samfunnet, sier daglig leder Hanne Breivik i ITS Norway.

Hele transportsystemet må med

Delegasjonen besøkte det japanske transportdepartementet Ministry of Land, Infrastructure, Transport and Tourism, (MLIT), teknologiselskapene Preferred Networks, T2, TIER IV og Turing, jernbaneoperatøren JR East og motorveioperatøren NEXCO East.

Besøkene ga ulike perspektiver på hvordan automatisering, kunstig intelligens og digitalisering kan bidra til å utvikle transportsektoren.

Hos MLIT fikk delegasjonen innblikk i nasjonale prioriteringer og myndighetenes arbeid med transport og logistikk. Besøkene hos T2, TIER IV og Turing viste ulike tilnærminger til automatisert kjøring, fra autonom godstransport til programvareutvikling og kunstig intelligens.

Preferred Networks ga perspektiver på hvordan KI og robotikk kan brukes i fysiske og industrielle miljøer, blant annet til inspeksjon og analyse av data fra transportinfrastruktur.

Hos NEXCO East var oppmerksomheten rettet mot trafikkstyring og motorveidrift, mens JR East viste sitt store, imponerende utbygningsprosjekt Takanawa Gateway og hvordan de arbeider med teknologi, innovasjon og utvikling av transportknutepunkter.

Samlet ga programmet et bredere bilde av hva som kreves for å ta nye løsninger i bruk. Det handler ikke bare om kjøretøyene, men også om infrastrukturen, dataene, sikkerheten, driften og samspillet mellom ulike aktører.

Viktig å ha med det finske jernbanemiljøet

Studieturen samlet representanter fra Statens vegvesen, Ruter, Trygg Trafikk, SINTEF, Hatteland Technology og ITS Norway. Fra Finland deltok tre representanter fra Fintraffic Railway, som har ansvar og kompetanse knyttet til utvikling og drift av jernbanens trafikkstyring.

Deres deltakelse var særlig verdifull fordi den utvidet diskusjonene fra automatiserte kjøretøy på vei til hvordan digitalisering, data og automatisering påvirker hele transportsystemet.

Jernbane har lang erfaring med sentralisert trafikkstyring, sikkerhetskritiske systemer og samspillet mellom teknologi og operativ drift. Dette gir viktige perspektiver også for utviklingen av automatisert veitransport.

For Nordic+ er nettopp denne bredden viktig. Mange av utfordringene er felles på tvers av transportformer og landegrenser, og det ligger et stort potensial i å lære av hverandres erfaringer.

Hva tar vi med oss hjem?

Studieturen gir ingen enkel oppskrift på hvordan automatisert transport skal innføres. Derimot tydeliggjorde den noen spørsmål vi må arbeide videre med i Norge og Norden.

Vi trenger en klarere forståelse av hvilke samfunnsbehov automatisering skal møte. Vi må se på teknologiutvikling, infrastruktur, regulering og drift i sammenheng. Og vi må bli bedre til å bruke erfaringer og data på tvers av organisasjoner og transportformer.

Ikke minst må vi diskutere hvordan nye løsninger kan tas i bruk i større skala, fremfor at utviklingen stopper ved enkeltstående pilotprosjekter.

Dette er allerede viktige temaer i ITS Norways AUFORA og i samarbeidet gjennom Nordic+ Autonomy Forum.

Japan har andre rammebetingelser enn de nordiske landene, men flere av utfordringene er gjenkjennelige. Sjåførmangel, demografiske endringer, behovet for effektive transportløsninger og presset på offentlige ressurser er problemstillinger vi også må forholde oss til.

Den kanskje viktigste lærdommen er derfor at automatisering må begynne med et tydelig spørsmål: Hvilket problem skal vi løse, og for hvem?

Gjennom ITS Norway og Nordic+ vil vi følge opp erfaringene og kontaktene fra studieturen, både for å styrke kunnskapsdelingen og for å utforske konkrete muligheter for samarbeid mellom japanske og nordiske aktører.