DYNAPORT – Dynamisk navigasjon og optimalisering av havneløp i sanntid

Mer energieffektive skip- og havneoperasjoner er helt avgjørende hvis maritim næring skal lykkes med omstillingen til netto null-utslipp innen 2050!

Tallenes tale er klare – om lag 15 prosent av skips utslipp av drivhusgasser er tilknyttet operasjoner i havn. I tillegg ligger det et uutløst potensial i å redusere utslippene til havs med rundt 20 prosent. En viktig del av løsningen er derfor bedre koordinering og samhandling mellom skip og havn.

ITS Norway spiller en nøkkelrolle i det EU-finansierte prosjektet DYNAPORT. En rekke toneangivende europeiske aktører er med, hvorav flere av tungvekterne er norske. For DYNAPORT er det sentralt å komme til livs med særlig én uønsket praksis i næringen –internasjonalt mest kjent som «hurry up and wait». I slike tilfeller seiler skip med unødvendig høy hastighet og energibruk mellom havner, bare for å ende opp med å måtte vente dagevis (tidvis ukesvis) i påvente av last- og havnekapasitet. Denne lite bærekraftige praksisen er drevet frem av blant annet gamle og utdaterte standard-kontrakter, upresise krav og prosedyrer i forbindelse med meldingsutveksling mellom skip og havn, særlig med tanke på hvilke aktører som skal motta hva når, men også manglende tillitt blant ulike aktører – delvis fremprovosert av motstridende insentiver.

Hovedmål og forventede resultat

Et sentralt hovedmål i prosjektet er derfor realisering av «just-in-time» (JIT) operasjoner, for nettopp å hindre at verdifulle og kostnadsdrivende ressurser som energi og tid sløses bort. Dette krever integrert planlegging og koordinerte tiltak mellom de forskjellige aktørene.

DYNAPORT skal derfor utvikle nye optimaliserings- og koordinasjonsverktøy for havner og skip, som både reduserer skipets drivstofforbruk og øker havneeffektiviteten med minst 10 %. Videre, for å forbedre havneeffektiviteten og sikkerheten ved havneanløp, vil det være nødvendig med bedre koordinering av planleggingen mellom skip- havn- og trafikk, og da spesielt for ankomst og avgang.

Verktøyene vil bli bygget på informasjonsdeling gjennom internasjonalt aksepterte protokollstandarder og kommunikasjonssystemer for å sikre at løsninger tas i bruk. ITS Norway er teamleder for standardiseringsarbeidet i prosjektet.

Partnerne i DYNAPORT-prosjektet.

Betydningen av DYNAPORT for norske havner og maritim næring generelt

Prosjektet går i 2025 inn i sitt andre år, og tar med seg et viktig grunnlag for det videre arbeidet. Intervjuer, workshops og innhenting av tallmaterialer er gjennomført og resultater dokumentert. Mye av arbeidet er åpent tilgjengelig, hvor flere sentrale tema er av relevans for norske havner og andre aktører i maritim næring.

Prosesskartlegging for havneanløp
Evnen til å optimalisere en seilas krever blant annet at ankomsttid til neste havn planlegges nøye. Ikke minst at skipet ankommer havn som avtalt og at tidspunktene er kjent så tidlig som mulig for de aktuelle aktørene, helst før avgang fra forrige havn. Dette forutsetter bedre koordinering og en standardisert prosess for hvordan havneanløp skal gjennomføres. Prosjektet har derfor gjennomført et betydelig arbeid for nettopp å etablere et slikt prosesskart – foreløpig i form av en første versjon som skal revideres etter hvert. Her ligger potensielt stor verdi for norske havner, da det i tillegg til å inneholde beskrivelser av selve koordineringsprosessen mellom skip og havn, også presenteres forslag til definisjoner av roller, begreper, konsepter og relaterte IKT-systemers funksjonaliteter.

Flaskehalser
Kritiske flaskehalser og barrierer ved dagens havneanløpspraksis er også identifisert. Et sentralt fokus har vært å se disse i lys av hvordan koordinering mellom ulike aktører kan forbedres for nettopp å muliggjøre JIT-anløp. Som en viktig del av dette arbeidet ble det gjennomført intervjuer med aktører fra både skip- og havnesiden, hvor det organisatoriske og kontraktsmessige også ble adressert. Informasjonen fra denne prosessen er i seg selv viktig for å forstå hva som ligger bak dagens praksis, men utgjør også et viktig bidrag inn mot utformingen av utvalgte måleindikatorer (KPIer) og nye prinsipper for samarbeid. Sistnevnte er også relevant for videre arbeid med prosesskartet.

Sikkerhet ved innseiling til havn
Med Kongsberg i spissen har DYNAPORT også gjennomført omfattende studie av maritime ulykker, hvor et viktig formål har vært å belyse hvordan sikkerhet ved innseiling til havn kan forbedres via økt datadeling og kommunikasjon mellom skip og havn. Her har både Kystverket og Space Norway bidratt med sin solide kompetanse innen digital kommunikasjon, en nøkkelkomponent for et mer integrert transportsystem. I tillegg er sentrale risikofaktorer – og hvordan disse kan minimeres – dokumentert. Særlig med utgangspunkt i hvordan forskjellige aktører skal samarbeide for å realisere JIT anløp.

Ny standard for meldingsutveksling
Når det gjelder meldingsutveksling har ITS Norway og SINTEF Ocean ledet arbeidet, og vært sterkt delaktig i, utvikling av de nye utgavene av standardene ISO 28005-1 Ed.2 og ISO 28005-3 Ed. 1. Den store fordelen er at de definerer en felles protokoll for meldingsutveksling mellom skip og land, inkludert støtte for «maritime single windows», og andre obligatoriske krav til rapportering forbundet med JIT-anløp og avgang fra havn. Arbeidet har gjennom hele prosessen vært tett koblet til prosjektet, og standardene vil bli prøvd ut i praksis når prosjektet skal demonstrere JIT-anløp senere i 2025. Dette er verdifullt for blant annet NAVTOR, som i dag har digitale verktøy om bord på mer enn 9200 fartøy, og som samarbeider med Simula Research for å bruke kunstig intelligens til ruteoptimalisering og energieffektivisering av skip. Deltakende rederi som Grieg Star og NCL vil også dra stor nytte av dette – da det åpner for å realisere JIT seilaser gjennom bedre koordinering mellom skip og havn.

DYNAPORT ute i verden

I oktober 2024 arrangerte DYNAPORT og dets EU-finansierte søsterprosjekt MISSION et arbeidsmøte i Trondheim som samlet partnere fra begge prosjektene, men også spesielt invitert fra Singapore (MPA – Maritime and Port Authority of Singapore og SMI – Singapore Maritime Institute) og Korea (KMOU – Korea Maritime & Ocean University).

Arbeidsmøtet i Trondheim oktober 2024.

Møtet, som sikret bred deltakelse fra både industri og akademia, avdekket både barrierer og muligheter for hvordan en kan realisere smidigere havneanløp, og ble avsluttet med å definere en rekke handlingspunkt for å styrke videre samarbeid.

I tillegg samarbeider DYNAPORT med andre eksterne initiativ, og her er særlig Port Call Optimisation Network en viktig aktør. Ikke bare fordi nettverket jobber med å løse sammenfallende problemstillinger, men også fordi det bidrar til mer effektiv koordinering av arbeid i andre og relaterte initiativ. Blant annet skal det være et nytt nettverksmøte i Valencia mai 2025, hvor det blir gjort viktig arbeid for å koordinere ulike initiativ. Samtidig er det også planer for å arrangere et arbeidsmøte med lignende initiativer i Nord-Atlanterhavsregionen.

Hva har vi i vente?

Resultater fra prosjektet er ventet å gi mange positive ringvirkninger – hvor redusert tid ved ankringsplasser og mer effektiv trafikkstyring kan redusere de negative samfunnsmessige påvirkningene fra havnen, som for eksempel redusert arealbruk og støy, minske transport i rushtiden, samt redusere klimagassutslipp (GHG). Videre vil deling av informasjon om de avtalte planlagte ankomsttidene med aktører i hele forsyningskjeden muliggjøre mye bedre synkronisering av videre transport, noe som vil bidra til å ytterligere forbedre transportoperasjoner i og rundt havnen.

Du finner DYNAPORT sin hjemmeside her.

Du finner DYNAPORT sin LinkedIn her.