MODI – Et stort steg mot automatisert tungtransport på SAE-nivå 4
Gjennom fire år har MODI-partnerne utviklet og testet automatisert tungtransport i reelle logistikkmiljøer. Prosjektet har gitt ny kunnskap om hvordan kjøretøy, infrastruktur og logistikkprosesser må fungere sammen – og gjennomført en historisk grensepassering på Ørje uten fører om bord.
MODI samlet kjøretøyprodusenter, teknologileverandører, forskningsmiljøer, logistikkaktører og offentlige myndigheter om ett felles mål: å bringe automatisert godstransport nærmere praktisk bruk.
ITS Norway koordinerte prosjektet, med Ragnhild Wahl og Lone-Eirin Lervåg i ledelsen. Gjennom fem use cases langs korridoren Rotterdam–Oslo undersøkte partnerne både hva teknologien kunne håndtere, og hva som måtte på plass rundt kjøretøyene for å få automatisert transport til å fungere.
Prosjektet var finansiert gjennom EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon Europe og ble gjennomført i perioden 2022–2026.
Hovedresultater
Automatisert transport i reelle driftsmiljøer
Einride, DAF og Volvo utviklet og testet kjøretøy og funksjoner i samarbeid med terminaler, transportører og infrastruktureiere. Demonstrasjonene omfattet blant annet terminalkjøring, transport mellom lagre, automatisert påkjøring på motorvei og samhandling mellom kjøretøy og veiinfrastruktur.
En særlig milepæl kom på Ørje 25. september 2025. Her gjennomførte Einride, SINTEF, Q-Free og offentlige samarbeidspartnere verdens første grensepassering og tollbehandling med et førerløst, elektrisk og autonomt kjøretøy uten sikkerhetsfører om bord.
AstaZero bidro med sikkerhetstesting og validering før demonstrasjoner i operative miljøer. Arbeidet ga grunnlag for testtillatelser til blant annet DAFs terminaldemonstrasjon og Einrides lagertransport og grensepassering.
Resultatene viste at automatisert transport kan fungere under definerte driftsforhold. Samtidig ga testingen kunnskap om begrensninger, sikkerhetskrav og hva som kreves for å utvide bruken.
Bedre samhandling mellom kjøretøy og logistikk
MODI utviklet grensesnitt for å koordinere automatiserte kjøretøy med infrastrukturen og systemene rundt dem. TNO og Technolution bidro til arbeidet med hvordan kjøretøy skal motta og håndtere informasjon og instruksjoner fra ulike aktører.
I den nederlandske demonstrasjonen utviklet Technolution en løsning som ga terminaloperatøren mulighet til å formidle trafikkinformasjon og føringer til kjøretøyet. Logistikkaktører som APM Terminals, DFDS og Gothenburg RoRo Terminal bidro med erfaringer fra den daglige driften.
Arbeidet synliggjorde hvor mye som skjer før og etter selve kjøreturen. Adgang til terminaler, lasting, lossing, lading, dokumentasjon og håndtering av avvik må inngå i samme arbeidsflyt dersom automatiseringen skal gi bedre logistikk.
Kartlegging av infrastrukturen fra Rotterdam til Oslo
SINTEF ledet arbeidet med å undersøke hvor godt transportkorridoren er tilrettelagt for automatisert tungtransport. Kjøretøyprodusenter, teknologileverandører og veimyndigheter samlet inn og vurderte data om blant annet mobildekning, posisjonering, kart, veimerking og skilt.
DAF og Gruber undersøkte hvordan kjøretøyenes systemer registrerte veimerking og skilt. Q-Free kartla kommunikasjon og posisjonering, mens Kartverket bidro med kart- og posisjonskompetanse og viste hvordan offentlige kartdata kan inngå i digitale veimodeller for automatisert kjøring.
Målingene avdekket også brudd i mobilforbindelsen ved grensekryssing. Sammen med Telia fant prosjektpartnerne en løsning som ga sammenhengende forbindelse i den testede grensepasseringen.
Kartleggingen viste at infrastrukturen må vurderes ut fra den konkrete transportoppgaven. Tilgang til pålitelige digitale tjenester og standardiserte data er en sentral del av dette.
Forretningsmodeller med hele logistikkjeden som utgangspunkt
TØI og TNO undersøkte sammen med logistikkaktørene hvordan automatisering kan skape verdi. Analysene tok for seg både kostnader, organisering og hvordan transportoppgavene inngår i større logistikkprosesser.
Arbeidet pekte på bedre kapasitetsutnyttelse, mindre venting og mer forutsigbare operasjoner som viktige muligheter. Gjentakende transportoppgaver mellom lagre, terminaler og logistikkhubber fremsto som aktuelle steder å starte.
Erfaringene fra blant andre DFDS og Gruber understreket også at oppgavene sjåføren utfører utenfor kjøringen, må få en tydelig løsning. Ansvar, informasjonsflyt og praktiske arbeidsoppgaver må avklares når transporten automatiseres.
Vurdering av sikkerhet, miljø og samfunnsnytte
SINTEF og forskningspartnerne vurderte mulige virkninger for sikkerhet, miljø og samfunnsøkonomi. Arbeidet pekte blant annet på bedre arbeidssikkerhet som en mulig tidlig gevinst, særlig når færre mennesker må oppholde seg tett på kjøretøy ved lasting og lossing.
Miljøgevinster avhenger av hvordan løsningene brukes. Jevnere kjøring og bedre transportflyt kan redusere energibruken, mens sensorer, databehandling og andre systemer også krever energi.
En gjennomgående konklusjon var at de største gevinstene kan oppstå når automatiseringen forbedrer hele logistikkjeden.
Fem lærdommer fra MODI
Automatisering fungerer innenfor tydelige rammer. Transportoppgaven og driftsforholdene må være klart definert.
Overgangene mellom systemene krever særlig oppmerksomhet. Kjøretøy, terminaler, veiinfrastruktur og digitale tjenester må kunne utveksle og bruke informasjon.
Hele transportmiljøet må være klart. Teknologi, regelverk, arbeidsprosesser og ansvarsfordeling må utvikles sammen.
Forretningsverdien ligger i bedre logistikk. Mer forutsigbar drift og bedre ressursutnyttelse er sentrale drivere.
Start med avgrensede oppgaver, og legg til rette for videre bruk. Felles grensesnitt og standarder gjør det lettere å utvide løsningene til flere aktører og transportstrekninger.
Fem use cases – fra terminaldrift til grensepassering
UC1 Nederland: Automatisert tungtransport på en operativ terminal
I Rotterdam samarbeidet DAF og APM Terminals om automatisert kjøring i terminalmiljø. TNO ledet den nederlandske use casen, og Technolution bidro med digital trafikkstyring som støttet samhandlingen mellom kjøretøyet og terminalen.
Partnerne testet hvordan et automatisert kjøretøy kunne inngå i terminalens drift og forholde seg til trafikk, operative instrukser og andre aktiviteter på området.
Arbeidet ga erfaring med både kjøretøyteknologien og kravene terminalen stiller til presisjon, sikkerhet, koordinering og håndtering av avvik.
Video-oppsummering av UC Nederland
UC2 Tyskland: Automatisert kjøring i og rundt Hamburg
Den tyske use casen samlet kjøretøyprodusenter, forskningsmiljøer og lokale vei- og havnemyndigheter om utfordringer i overgangen mellom motorvei, byområder og logistikkmiljøer.
Partnerne demonstrerte automatisert påkjøring på motorvei, håndtering av et simulert veiarbeidsområde og funksjoner som bruker kommunikasjon mellom kjøretøy og infrastruktur. Dette omfattet blant annet informasjon om grønt lys, varsling om veiarbeid og støtte til å beskytte myke trafikanter.
Arbeidet ga erfaring med hvordan automatisert kjøring og førerstøtte kan bruke informasjon fra infrastrukturen i blandet trafikk.
Se demonstrasjon 1 · Demonstrasjon 2 · Demonstrasjon 3
UC3 Sverige: Automatisering mellom lager, vei og havn
I Sverige arbeidet Einride med automatisert transport mellom lagre, blant annet hos Apotea. Volvo, DFDS og Gothenburg RoRo Terminal bidro med kjøretøy- og logistikkperspektiver fra transport og terminaldrift.
Den svenske use casen omfattet automatisert kjøring og lading, havneoperasjoner og digitale logistikkprosesser. Partnerne undersøkte hvordan kjøretøy, infrastruktur og operative systemer kan samhandle gjennom transportoppdraget.
Erfaringene viste blant annet betydningen av riktige godsdata, digital overlevering til terminalsystemene og tydelig håndtering av oppgaver som fortsatt krever mennesker.
Se demonstrasjonene fra Sverige
UC4 Norge: Førerløs grensepassering og digitale transportprosesser
SINTEF ledet den norske use casen, der Einride, Q-Free, Statens vegvesen, Kartverket, Østfold fylkeskommune og øvrige partnere undersøkte hvordan automatiserte kjøretøy kan inngå i transport på offentlig vei og i terminalmiljøer. Aktivitetene omfattet blant annet Moss og grensen mellom Norge og Sverige.
Grensepasseringen på Ørje viste hvordan automatisert kjøring og digital tollbehandling kan fungere sammen. Den 25. september 2025 krysset Einrides elektriske kjøretøy grensen uten førerhus og uten sikkerhetsfører om bord. Les mer om dette her.
SINTEF koordinerte gjennomføringen med partnerne. Einride sto for kjøretøyet og den automatiserte kjøringen. Q-Free bidro til integrasjonen med Tolletatens Digitoll-løsning, slik at kjøretøyet kunne motta riktig status for tollbehandlingen. Tolletaten støttet gjennomføringen, og opplysningene om varene ble meldt inn digitalt på forhånd.
Demonstrasjonen viste at en grensepassering krever mer enn et kjøretøy som kan kjøre selv. Tollprosedyrer, kommunikasjon, posisjonering og myndighetskrav må også fungere sammen.
Se demonstrasjonene fra Norge
Se den historiske grensepasseringen på Ørje
UC5 Rotterdam–Oslo: En sammenhengende transportkorridor
Den femte use casen omfattet hele korridoren mellom Rotterdam og Oslo. SINTEF ledet arbeidet, mens blant andre Q-Free, DAF, Gruber, Volvo, Einride, BASt og veimyndighetene bidro til datainnsamling og vurderinger.
Partnerne undersøkte hvordan forskjeller i veiinfrastruktur, digitale tjenester og nasjonale rammebetingelser påvirker muligheten for automatisert transport. Arbeidet ga et grunnlag for å prioritere tiltak og identifisere strekninger og operasjoner som kan være aktuelle for videre utprøving.
Book of Recommendations
Prosjektet har samlet erfaringene fra demonstrasjoner, analyser og workshops i MODIs Book of Recommendations.
Boken inneholder 90 anbefalinger rettet mot 13 aktørgrupper. Anbefalingene dekker fysisk infrastruktur, digital infrastruktur, integrering av automatisert transport i logistikk, standardisering og regelverk.
Boken gir myndigheter, infrastruktureiere, teknologileverandører og logistikkaktører et felles kunnskapsgrunnlag for videre innføring av automatisert tungtransport.
Book of recommendations lenke kommer her.
Rapporter og leveranser
MODIs prosjektbibliotek gir oversikt over prosjektets leveranser og tilgang til offentlige rapporter, demonstrasjonsfilmer og annet faglig materiale.
Utforsk hele MODIs prosjektbibliotek
Veien videre
Erfaringene fra MODI skal tas videre i arbeidet med europeiske testarenaer og storskala demonstrasjoner, blant annet gjennom initiativet Large-Scale Demonstration (LSDemo). Testarenaene skal gjøre det mulig å prøve ut og videreutvikle løsninger under reelle driftsforhold, mens storskala demonstrasjoner skal bringe automatisert transport nærmere ordinær drift.
MODI gir et viktig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet, fra sikkerhetstesting og digitale grensesnitt til logistikkprosesser og grensekryssing. Neste steg blir å bruke erfaringene i mer langvarige og sammenhengende operasjoner, der teknologi, regelverk og forretningsmodeller kan utvikles og vurderes i praksis.
Hvis du ønsker mer informasjon om MODI og veien videre, ta kontakt med Ragnhild Wahl på ragnhild.wahl@its-norway.no.
Her finner du MODIs hjemmeside
Her finner du MODI på LinkedIn
Om prosjektet modiproject.eu/