Vi er ITS Norway – Trond Hovland

3 minutter
28. november 2023

Hva gjør du i ITS Norway?

Jeg har siden 2009 hatt gleden av å lede ITS Norway. De første årene sammen med Helge Jensen som var fagsjef for det meste i foreningen. Etter Helge ble Trafikksjef i Oslo kommune, startet ITS Norway et strategisk samarbeid med Tekna – men Øystein Olsen (nå administrasjonssjef i ITS Norway) som arkitekt. Dette skjedde i 2012 og sammen med Øystein utviklet vi foreningen til det den er i dag – med ansatte i verdensklasse innenfor sine respektive fagfelt – alle med et engasjement som ligner på ren besettelse. Det gjør jo at at typiske arbeidsdager ikke får plass og at det uventede er blitt det normale.

Hva liker du å gjøre utenom jobben?

Utenom jobben er jeg aktiv i Norsk Folkehjelps lokallag i Bergen. Jeg har vært styremedlem i laget i 23 år med ansvar for økonomi. Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens solidaritetsorganisasjon. Folkehjelpen er en gigant i internasjonalt solidaritetsarbeid med aktiviteter i 35 land. Internasjonalt er organisasjonen mest kjent som verdensledende på mine-rydding og eksperter på nedrustningsarbeid. I tillegg driver organisasjonen en omfattende opplæring i demokratisering og humanitær nødhjelp, det bygges og drives skoler og sykehus og det gis opplæring internasjonalt i solidaritetsarbeid. Nasjonalt er Folkehjelpen delt inn i fagområder som antirasisme, inkludering, likestilling og redningstjenester. Hele ideen er å gjøre mottakerne av støtte, både ute og hjemme, selvhjulpne – og ikke avhengig av kontinuerlig oppfølging.

I Bergen har jeg har vært mest aktiv i å bidra til utviklingen av sanitetsavdelingen – som fokuserer på søk, redning, førstehjelp og skadestedsledelse. Laget vårt har nå ca. 30 utdannede førstehjelpere, og mange er også instruktører. Vi jobber tett med Røde Kors, Norske Redningshunder, Hovedredningssentralen og politiet under aksjoner på hele Vestlandet. Antall aksjoner har økt de siste årene og vi rykker nå ut mer enn en gang i uken i gjennomsnitt.

Mitt neste prosjekt er å etablere et førstehjelpssenter i Sør-Afrika basert på Folkehjelpens prinsipper. Dette har vi gjort tidligere også – i tre år, tidlig på 2010-tallet, utdannet vi førstehjelpsinstruktører i townshipene rundt Cape Town. Her er det fremdeles et stort behov og vi er invitert tilbake for å fortsette arbeidet.

Hva er noe få mennesker vet om deg?

Jeg var ferdig kjemi-ingeniør i 1979, og ble da innkalt til førstegangstjeneste. At jeg utviklet meg til militærnekter etter å ha forsøkt meg i militæret i seks måneder er ikke så oppsiktsvekkende for de som kjenner meg. Men, at jeg reiste til Nederland rett etterpå og gikk rett inn i omsorgstjenester for handikappede og sosialt mistilpassede barn og unge er det ikke så mange som vet. Med på kjøpet fikk jeg også en utdanning i helsepedagogikk. Jeg vil ikke si at jeg var totalt uegnet for omsorgsoppgaver og pedagogikk – men etter noen år var jeg med stor lettelse tilbake på det naturvitenskapelige sporet. Jeg studerte naturvitenskapelig filosofi og kjemi både i Nederland og Norge – og gikk etter det logisk sett rett inn i frukt og grønt som ung datasjef i Bama, og derfra på hodet inn i transportsektoren.

Frisk fjelluft og solskinn nytes til det fulle.

Hva motiverte deg til å søke på jobben hos ITS Norway?

Etter noen år i frukt og grønt, jobbet jeg en stund på kjemisk institutt på Universitetet i Bergen, før jeg tok et kortidsengasjement i Statens vegvesen som NVDB (nasjonal vegdatabank)-leder i Hordaland i mai 1991. Jobben gikk ut på å forvalte og visualisere veg-trafikkdata på kart. Under en tjenestereise til Vegdirektoratet gikk jeg ved et uhell inn i feil møterom. Her diskuterte de utvikling av nye datasystemer for registrering av vegdata – jeg tok sjansen og minnet dem på at Windows-operativsystemet var kommet for å bli – og at de burde utvikle det nye systemet i Windows. Før møtet var over var jeg prosjektleder for et nasjonalt dataprosjekt.

Etter en stund i jobben gikk det opp for meg at dataene vi samlet inn og forvaltet, ikke bare hadde økonomisk betydning for drift og vedlikehold, men at kvaliteten på dataene var avgjørende for å gjøre gode ulykkesanalyser. Dataene vi jobbet med var viktig for å få ned antallet som døde i trafikken. Dette motiverte meg enormt og fungerte som en ledestjerne for meg i alle jobbene jeg hadde i vegvesenet. Mange år senere, da jeg ble tilbudt jobben som leder i ITS Norway – var det nettopp denne motivasjon som gjorde at jeg takket ja. I ITS Norway kunne jeg fortsette å fokusere på dataforvaltning og bruk – og her kunne jeg fortsette utvikling av systemer og jobbe med standardisering av dataprosesser i alle transportformene.

Det kjentes ut som jeg var kommet hjem.